Bokmålsordboka
messing
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en messing | messingen | messinger | messingene |
Opphav
norrønt mersing, messingBetydning og bruk
- metallegering av kobber og sink
Eksempel
- dørbeslag av messing
- fellesbetegnelse for blåseinstrumenter av metall i et orkester
Faste uttrykk
- blanke messingennakne huden (på folk)