Bokmålsordboka
merke 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å merke | merker | merka | har merka | merk! |
| merket | har merket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| merka + substantiv | merka + substantiv | den/det merka + substantiv | merka + substantiv | merkende |
| merket + substantiv | merket + substantiv | den/det merkede + substantiv | merkede + substantiv | |
| den/det merkete + substantiv | merkete + substantiv | |||
Opphav
norrønt merkjaBetydning og bruk
- sette spor etter seg;
Eksempel
- være merket av sykdommen
- brennemerke, stemple (som uhederlig)
Eksempel
- en merket mann
- bli var, kjenne, erfare
Eksempel
- merket du ansiktsuttrykket hennes?
- mye har hendt siden sist, det vil du få merke;
- jeg merket at han hadde drukket;
- merke en uvanlig lukt
Faste uttrykk
- ikke la seg merke medikke vise reaksjon
- merke avgjøre synlig eller tydelig ved hjelp av merke;
markere, peke ut, vise - merke seg utskille seg ut, utmerke seg
- merke seg positivt ut;
- hun merker seg ut fra de andre
- merke seglegge seg på minne
- merk deg mine ord!
- merke seg de nye instruksene
- vel å merkelegg særlig merke til dette
- du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt