Bokmålsordboka
maksimal
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| maksimal | maksimalt | maksimale | maksimale |
Opphav
fra nylatin; av latin maximus ‘størst’, superlativ av magnus ‘stor’Betydning og bruk
som har nådd toppen eller øvre grense for det som er mulig eller tillatt, størst eller høyest mulig;
motsatt minimal
Eksempel
- få maksimalt utbytte;
- maksimal fart
- brukt som adverb:
- satse maksimalt;
- det blir maksimalt 50 deltakere