Artikkelside

Bokmålsordboka

lystre 1

verb

Bøyingstabell for dette verbet
infinitiv	presens	preteritum	presens perfektum	imperativ
å lystre	lystrer	lystra	har lystra	lystr!lystre!
		lystret	har lystret
		lystret	har lystret

Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipp				presens partisipp
hankjønn / hunkjønn	intetkjønn	bestemt form	flertall	presens partisipp
lystra + substantiv	lystra + substantiv	den/det lystra + substantiv	lystra + substantiv	lystrende
lystret + substantiv	lystret + substantiv	den/det lystrede + substantiv	lystrede + substantiv
lystret + substantiv	lystret + substantiv	den/det lystrete + substantiv	lystrete + substantiv

Opphav

av lavtysk lusteren; beslektet med lyd ( og lyde (

Betydning og bruk

rette seg etter;

være lydig mot;

Eksempel

lystre blindt;
de lystret ordre;
barna måtte lystre foreldrene sine;
de lystrer hans minste vink