Bokmålsordboka
lune 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et lune | lunet | luner | lunalunene |
Opphav
gjennom lavtysk ‘månefase, sinnsstemning’; fra latin luna ‘måne’, etter forestillingen om at månen virker inn på sinnetBetydning og bruk
Eksempel
- være i dårlig lune
Eksempel
- ved et skjebnens lune kom de seg unna