Bokmålsordboka
lokke 1
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å lokke | lokker | lokka | har lokka | lokk! |
| lokket | har lokket | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| lokka + substantiv | lokka + substantiv | den/det lokka + substantiv | lokka + substantiv | lokkende |
| lokket + substantiv | lokket + substantiv | den/det lokkede + substantiv | lokkede + substantiv | |
| den/det lokkete + substantiv | lokkete + substantiv | |||
Opphav
norrønt lokkaBetydning og bruk
Eksempel
- lokke på kuene
- forsøke å påvirke ved å overtale, friste eller narre;
Eksempel
- lokke noen til å gjøre noe;
- la seg lokke;
- firmaet lokker med god lønn;
- de ble lokket i en felle
Eksempel
- en film som lokker fram smilet
- virke fristende eller dragende
Eksempel
- pengene lokker;
- skiløypene lokket