Bokmålsordboka
avgrunn
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en avgrunn | avgrunnen | avgrunner | avgrunnene |
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- voldsomt stup ned mot et dyp en ikke ser bunnen av;svært dyp kløft
Eksempel
- fjellklatreren gled og styrtet ned i avgrunnen;
- på avgrunnens rand;
- det bærer lukt i avgrunnen
- i overført betydning: stor meningsforskjell
Eksempel
- det var en avgrunn mellom synspunktene deres