Bokmålsordboka
lasaron
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en lasaron | lasaronen | lasaroner | lasaronene |
Opphav
fra italiensk , opprinnelig ‘fattig, spedalsk person’, av det bibelske navnet LasarusBetydning og bruk
fillete, forkommen person;