Bokmålsordboka
lakune
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en lakune | lakunen | lakuner | lakunene |
Opphav
av latin lacuna ‘hull, fordypning’; samme opprinnelse som laguneBetydning og bruk
manglende del, særlig i en tekst;
tomrom
Eksempel
- et håndskrift med store lakuner