Bokmålsordboka
kvalm 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kvalm | kvalmen | kvalmer | kvalmene |
Opphav
fra lavtysk; beslektet med kval (1Betydning og bruk
uro, bråk, oppstyr
Eksempel
- folk som lager kvalm på utesteder