Bokmålsordboka
kustus, kust
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kust | kusten | kuster | kustene |
| en kustus | kustusen | kustuser | kustusene |
Betydning og bruk
disiplin (1), skikk, tukt
Eksempel
- holde streng kustus;
- ha kustus på barna