Bokmålsordboka
autisme
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en autisme | autismen | autismer | autismene |
Uttale
æutisˊmeOpphav
av gresk autos ‘selv’Betydning og bruk
tilstand med forstyrrelse i utviklingen av språkevne og evne til sosialt samspill og med tendens til monoman (2 atferd
Eksempel
- barn med autisme