Artikkelside

Bokmålsordboka

kumme

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en kumme	kummen	kummer	kummene

Opphav

samme opprinnelse som kum

Betydning og bruk

kum (1)
stor skål;
bolle (1, kar (2, 1)