Bokmålsordboka
krum
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| krum | krumt | krumme | krumme |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| krummere | krummest | krummeste |
Opphav
lavtyskBetydning og bruk
som danner en bue;
bøyd
Eksempel
- en krum linje;
- ha krum nese;
- være krum i ryggen
Faste uttrykk
- med krum halsmed stor kraft og sterk vilje
- de gikk løs på oppgaven med krum hals