Bokmålsordboka
krigsmakt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en krigsmakt | krigsmakten | krigsmakter | krigsmaktene | 
| hunkjønn | ei/en krigsmakt | krigsmakta | ||
Betydning og bruk
- stat som deltar i krig eller har stor evne til å føre krig;jamfør makt (2)Eksempel- nå samarbeider de tidligere krigsmaktene i regionen
 
- styrke (1, 6) med utstyr til å sette inn ved krig;jamfør makt (5)Eksempel- statenes krigsmakt;
- mobilisering av krigsmakten
 
- makt (1) som utøves i krigEksempel- bruk av krigsmakt mot andre land