Bokmålsordboka
kravløs, kravlaus
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
kravlaus | kravlaust | kravlause | kravlause |
kravløs | kravløst | kravløse | kravløse |
Opphav
av krav (1Betydning og bruk
- som krever lite;
Eksempel
- kravløs kjærlighet
- i jus: uten krav (1, 2)