Bokmålsordboka
krass
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| krass | krast | krasse | krasse |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| krassere | krassest | krasseste |
Opphav
gjennom tysk, fra fransk; fra latin crassus ‘tykk, grov’Betydning og bruk
framført på en direkte måte, med sterk språkbruk;
hard og kompromissløs
Eksempel
- tåle krass kritikk;
- bruke krasse uttrykk;
- kritisere noen i krasse ordelag