Bokmålsordboka
koste 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å koste | koster | kosta | har kosta | kost! |
| kostet | har kostet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kosta + substantiv | kosta + substantiv | den/det kosta + substantiv | kosta + substantiv | kostende |
| kostet + substantiv | kostet + substantiv | den/det kostede + substantiv | kostede + substantiv | |
| den/det kostete + substantiv | kostete + substantiv | |||
Opphav
norrønt kosta, gjennom lavtysk; fra latin constareBetydning og bruk
- stå i en viss pris, komme på
Eksempel
- dressen koster 900 kr
- føre med seg utgifter
Eksempel
- å holde bil koster mange tusen for året;
- koste mer enn det smaker
- kreve, føre med seg
Eksempel
- det vil koste kamp;
- det kostet mye arbeid;
- dette kan koste deg jobben
- bruke penger på
Eksempel
- koste på seg en ny dress;
- koste på huset
- skaffe penger til;
Eksempel
- han kostet selv oppholdet;
- koste utdanning på barna
Faste uttrykk
- det koster å være kardet er dyrt å flotte seg
- koste fleskkoste mye;
være dyr - koste hva det koste vilgjennomføre uansett hva det koster
- planen skal gjennomføres, koste hva det koste vil