Bokmålsordboka
attrå 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en attrå | attråen | attråer | attråene |
Opphav
dansk av at ‘til’ og tråBetydning og bruk
trå (2, lengt, sterk lyst
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en attrå | attråen | attråer | attråene |