Bokmålsordboka
konstatere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å konstatere | konstaterer | konstaterte | har konstatert | konstater! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| konstatert + substantiv | konstatert + substantiv | den/det konstaterte + substantiv | konstaterte + substantiv | konstaterende |
Opphav
fra fransk; jamfør konstansBetydning og bruk
slå fast på grunnlag av kjensgjerninger
Eksempel
- konstatere noe ved selvsyn;
- vi må bare konstatere at vi har tapt