Bokmålsordboka
konspirere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å konspirere | konspirerer | konspirerte | har konspirert | konspirer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| konspirert + substantiv | konspirert + substantiv | den/det konspirerte + substantiv | konspirerte + substantiv | konspirerende |
Opphav
fra latin ‘puste sammen’Betydning og bruk
lage sammensvergelse eller komplott