Bokmålsordboka
konjugasjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en konjugasjon | konjugasjonen | konjugasjoner | konjugasjonene |
Opphav
fra latin ‘(ord)slektskap’; jamfør konjugereBetydning og bruk
Eksempel
- verb av første konjugasjon
- i biologi: en type kjønnet formering hos visse encellede organismer