Bokmålsordboka
kongruere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kongruere | kongruerer | kongruerte | har kongruert | kongruer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kongruert + substantiv | kongruert + substantiv | den/det kongruerte + substantiv | kongruerte + substantiv | kongruerende |
Opphav
av latin ‘støte sammen’Betydning og bruk
- om geometriske figurer: være helt like;være kongruente
Eksempel
- de to fortellingene kongruerte
- i grammatikk: vise kongruens (3)
Eksempel
- substantivet og adjektivet kongruerer