Bokmålsordboka
atskillelse, adskillelse
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en adskillelse | adskillelsen | adskillelser | adskillelsene |
| en atskillelse | atskillelsen | atskillelser | atskillelsene |
Betydning og bruk
det å være, bli adskilt, separasjon
Eksempel
- atskillelsen fra Danmark i 1814;
- møtes igjen etter en langvarig atskillelse