Bokmålsordboka
kompass
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et kompass | kompasset | kompasskompasser | kompassakompassene |
Opphav
norrønt kompáss ‘sirkel’; fra italiensk , av compassare ‘måle med passer’Betydning og bruk
instrument til å måle vinkler i forhold til magnetisk (1) nordretning;
instrument til å bestemme retning med
- som etterledd i ord som
- gyrokompass
- magnetkompass