Bokmålsordboka
kommunisere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kommunisere | kommuniserer | kommuniserte | har kommunisert | kommuniser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kommunisert + substantiv | kommunisert + substantiv | den/det kommuniserte + substantiv | kommuniserte + substantiv | kommuniserende |
Opphav
av latin communicare ‘gjøre sammen’Betydning og bruk
- utveksle eller formidle tanker, ideer, informasjon eller lignende;få kontakt;forstå hverandre
Eksempel
- mange eksperter kan ikke kommunisere med vanlige mennesker;
- reklamen skal kommunisere et budskap
- ta imot nattverden;gå til alters