Bokmålsordboka
kollidere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kollidere | kolliderer | kolliderte | har kollidert | kollider! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kollidert + substantiv | kollidert + substantiv | den/det kolliderte + substantiv | kolliderte + substantiv | kolliderende |
Opphav
fra latinBetydning og bruk
- støte sammen
Eksempel
- bilene kolliderte i en sving;
- kollidere med toget
- i overført betydning: komme i strid eller konflikt
Eksempel
- i denne saken kolliderer flere motstridende interesser
- i overført betydning: finne sted samtidig med;falle sammen med
Eksempel
- stevnet kolliderer med et annet arrangement