Bokmålsordboka
kokong
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kokong | kokongen | kokonger | kokongene |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
- hylster spunnet av kjertelsekret omkring puppe eller egg
- i overført betydning: noe som beskytter mot omverdenen
Eksempel
- leve i sin egen lille kokong