Bokmålsordboka
klønete, klønet
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| klønet | klønet | klønete | klønete |
| klønete | klønete | ||
Betydning og bruk
som mangler dyktighet, eleganse og finesse;
Eksempel
- være klønete;
- et klønete og amatørmessig opplegg