Bokmålsordboka
kløne 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kløne | kløner | klønte | har klønt | kløn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| klønt + substantiv | klønt + substantiv | den/det klønte + substantiv | klønte + substantiv | klønende |
Opphav
av klo , opprinnelig ‘slå klørne i’Betydning og bruk
være eller arbeide klossete
Eksempel
- kløne det til;
- kløne med sytråden