Bokmålsordboka
klisjé, klisje
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en klisje | klisjeen | klisjeer | klisjeene |
en klisjé | |||
klisjéen | klisjéer | klisjéene |
Uttale
klisjeˊOpphav
fra fransk; jamfør klisjereBetydning og bruk
- metallplate til trykking av bilder og tekst
- forslitt, stivnet uttrykksmåte
Eksempel
- en tale full av klisjeer og runde formuleringer
- stereotypt og forutsigbart handlingsforløp
Eksempel
- plottet er en eneste stor klisjé