Bokmålsordboka
klenge 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klenge | klenger | klenget | har klenget | kleng! |
| klengte | har klengt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| klenget + substantiv | klenget + substantiv | den/det klengede + substantiv | klengede + substantiv | klengende |
| den/det klengete + substantiv | klengete + substantiv | |||
| klengt + substantiv | klengt + substantiv | den/det klengte + substantiv | klengte + substantiv | |