Artikkelside

Bokmålsordboka

kime 1, kim

substantiv hankjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
entall		flertall
ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
en kim	kimen	kimer	kimene
en kime	kimen	kimer	kimene

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

spire, plantefoster i frø;
groe (2), embryo (2)
i overført betydning: spire (1, 1);
opphav (1)
Eksempel
- i dette utsagnet lå det en kime til uro og misnøye