Bokmålsordboka
aber
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et aber | aberet | aberabere | aberaaberne |
Opphav
fra tysk ‘men’Betydning og bruk
hake (2, 2), ulempe, uheldig forhold, men (2
Eksempel
- det er et aber ved saken;
- aberet er at dette er kostbart