Bokmålsordboka
kasjmir
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kasjmir | kasjmiren | kasjmirer | kasjmirene |
Opphav
fra tysk og engelsk , av landområdet Kashmir i HimalayaBetydning og bruk
fint, mykt ullstoff eller garn framstilt av bløte hår fra kasjmirgeit
Eksempel
- en genser i kasjmir og silke;
- han strikket et skjerf i kasjmir