Bokmålsordboka
instruere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å instruere | instruerer | instruerte | har instruert | instruer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| instruert + substantiv | instruert + substantiv | den/det instruerte + substantiv | instruerte + substantiv | instruerende |
Opphav
fra latin ‘bygge, ordne, innrette, undervise’Betydning og bruk
- gi opplæring;
Eksempel
- de ble instruert i bruk av en ny maskin;
- treneren instruerer skihopperne i rett teknikk;
- han instruerer i gammeldans
- gi pålegg om
Eksempel
- bli instruert om hva en skal gjøre