Bokmålsordboka
inhalere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å inhalere | inhalerer | inhalerte | har inhalert | inhaler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| inhalert + substantiv | inhalert + substantiv | den/det inhalerte + substantiv | inhalerte + substantiv | inhalerende |
Opphav
av latin inhalare ‘puste på’Betydning og bruk
ånde inn for eksempel legemiddel eller tobakksrøyk
Eksempel
- de tenner sigaretter og inhalerer