Bokmålsordboka
inflammere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å inflammere | inflammerer | inflammerte | har inflammert | inflammer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| inflammert + substantiv | inflammert + substantiv | den/det inflammerte + substantiv | inflammerte + substantiv | inflammerende |
Opphav
av latin inflammare ‘antenne’Betydning og bruk
i medisin: gjøre betent (1);
gå betennelse i