Bokmålsordboka
ilsken
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| ilsken | ilskent | ilskne | ilskne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| ilsknere | ilsknest | ilskneste |
Betydning og bruk
bråsint, hissig, hatsk;
full av ilske (1