Bokmålsordboka
illskrike
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å illskrike | illskriker | illskreikillskrek | har illskreket | illskrik! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| illskreken + substantivillskreket + substantiv | illskreket + substantiv | den/det illskrekne + substantiv | illskrekne + substantiv | illskrikende |
Betydning og bruk
skrike skarpt og kraftig
Eksempel
- ungen satte i å illskrike