Bokmålsordboka
illgjerning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en illgjerning | illgjerningen | illgjerninger | illgjerningene |
| hunkjønn | ei/en illgjerning | illgjerninga | ||