Bokmålsordboka
høyesterett, høgsterett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en høgsterett | høgsteretten | høgsteretter | høgsterettene |
| en høyesterett | høyesteretten | høyesteretter | høyesterettene |
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en høgsterett | høgsteretten | høgsteretter | høgsterettene |
| en høyesterett | høyesteretten | høyesteretter | høyesterettene |