Bokmålsordboka
høve 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å høve | høver | høvde | har høvd | høv! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
høvd + substantiv | høvd + substantiv | den/det høvde + substantiv | høvde + substantiv | høvende |
Opphav
norrønt hǿfaBetydning og bruk
Eksempel
- akevitt høver godt til spekemat
Faste uttrykk
- høve segpasse seg, anstå seg
- jeg ringer hvis det høver seg