Bokmålsordboka
hykle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hykle | hykler | hykla | har hykla | hykl!hykle! |
| hyklet | har hyklet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hykla + substantiv | hykla + substantiv | den/det hykla + substantiv | hykla + substantiv | hyklende |
| hyklet + substantiv | hyklet + substantiv | den/det hyklede + substantiv | hyklede + substantiv | |
| den/det hyklete + substantiv | hyklete + substantiv | |||
Opphav
av lavtysk huchelenBetydning og bruk
si noe annet enn det en virkelig mener for å oppnå noe
Eksempel
- hykle og smigre;
- han hyklet en begeistring for kunstverket