Bokmålsordboka
hundekjøring
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hundekjøring | hundekjøringen | hundekjøringer | hundekjøringene |
| hunkjønn | ei/en hundekjøring | hundekjøringa | ||
Betydning og bruk
kjøring med trekkhunder og slede eller pulk, ofte som sport