Bokmålsordboka
humor
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en humor | humoren | humorer | humorene | 
Opphav
gjennom tysk og engelsk; fra latin humor ‘væske’Betydning og bruk
- tilbøyelighet til å oppfatte (og uttrykke) det morsomme i en situasjon;sans for det komiskeEksempel- være blottet for humor;
- han har barnslig humor;
- hun mangler humor
 
- ytring, framstilling eller lignende som er preget av humoristisk sans;komiske trekkEksempel- publikum forstod ikke humoren i stykket;
- boka er preget av frodig humor
 
Faste uttrykk
- svart humorpessimistisk, grotesk humor