Bokmålsordboka
hoven
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| hoven | hovent | hovne | hovne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| hovnere | hovnest | hovneste |
Opphav
norrønt hofinn, av hefja ‘heve’Betydning og bruk
- om legemsdel: oppsvulmet av betennelse, slag, støt eller lignende
Eksempel
- fingeren var stiv og hoven;
- være hoven over det ene øyet
- om person: overlegen (3), selvgod
Eksempel
- jeg utstår ikke den hovne bleien