Bokmålsordboka
hoff
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et hoff | hoffet | hoff | hoffahoffene |
Opphav
fra lavtysk, jamfør norrønt hof ‘gard’; samme opprinnelse som hov (2Betydning og bruk
- husholdningen og nærmeste tjenerskap og funksjonærer til kongehus
Eksempel
- hoffene rundt om i Europa;
- arbeide ved hoffet
- gruppe av beundrere som en person omgir seg med
Eksempel
- han sitter der borte omgitt av hoffet sitt
Faste uttrykk
- holde hoffomgi seg med beundrere