Bokmålsordboka
hinderritt
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et hinderritt | hinderrittet | hinderritt | hinderrittahinderrittene |
Betydning og bruk
ritt der deltakerne må passere hindre;
jamfør hinderløp