Bokmålsordboka
gynge 2
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å gynge | gynger | gynga | har gynga | gyng! |
gynget | har gynget | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
gynga + substantiv | gynga + substantiv | den/det gynga + substantiv | gynga + substantiv | gyngende |
gynget + substantiv | gynget + substantiv | den/det gyngede + substantiv | gyngede + substantiv | |
den/det gyngete + substantiv | gyngete + substantiv |
Opphav
jamfør gammelfrisisk gunga ‘gå’; beslektet med gangBetydning og bruk
Faste uttrykk
- på gyngende grunni en usikker situasjon eller tilstand
- økonomien er på gyngende grunn